Herrens gjenopprettelse



Hjem Velkommen Herrens gjenopprettelse Budskap Litteratur Lenker Kontakt

 

Denne artikkel i pdf-format

En tidslinje i Herrens gjenopprettelse

(Originalens tittel: “A presentation of the Lord’s recovery”,
Del 1: “A time line of the Lord’s recovery”)

Bibelen er vår eneste standard

Vi er ikke redd for å forkynne Bibelens rene Ord, selv om mennesker måtte gå imot. Men, hvis det ikke er Bibelens Ord, kan vi aldri si oss enige selv om alle andre godkjenner det.

Watchman Nee, The Christian, Utgave no. 1, 1925


Herrens gjenopprettelse er gjenopprettelsen av den sentrale åpenbaring i Bibelen vedrørende Guds økonomi,”

Witness Lee, 1995


Det Nye Jerusalem er det endelige målet i Guds evige økonomi i Bibelen.”

Witness Lee, 1996


og opplyse alle til å se hva husholdningen [gk. økonomien] i mysteriet er, det som fra evige tider har vært skjult i Gud, som skapte alle ting ved Jesus Kristus.”

Bibelen, Efe. 3:9

Herren begynte Sitt arbeide med gjenopprettelse blant Sitt folk på slutten av det første århundre etter Kristus da menigheten ble forfallen, den guddommelige åpenbaring ble mistet, og den rene tro gradvis ble forlatt. Dette arbeidet har blitt gjennomført i forskjellige stadier gjennom århundrene. Men, likevel er for mange av Hans troende konseptet “Herrens gjenopprettelse” fortsatt abstrakt og uklart. Dette er fortvilende for alle som har hjerte for Guds hensikt.

For at Guds evige hensikt kan bli utført på jorden slik som i himmelen, og slik som Paulus sa, “for å opplyse alle” angående denne hensikt, har noen med byrde som søker å kjenne Guds hjerte og å forstå Hans arbeid gjennom Hans medarbeidere i tiden, bestrebet seg på sette sammen denne presentasjonen. Man vil med dette forsøke å vise en panoramautsikt av Guds gjenopprettelse, der man tar de forskjellige tidsaldre i Guds Nye Testamentlige bevegelse (forflytning) som tidsakse og med konsise historiske fakta og objektive forklaringer som innhold. Forhåpningen er at “Herren gjenopprettelse” i dens tilknytning til Guds evige hensikt kan bli bedre forstått blant alle Hans barn og til og med kan skape en større byrde for å slå seg sammen og dra lasset i sammen i oppdraget for oppfyllelsen av denne Hans evige hensikt.

Gud har en økonomi og en plan. I henhold til Sitt hjertes inderlige ønske utfører Han skritt for skritt det som Han tilsiktet før verdens grunnvoll ble lagt. I tiden og ved inkarnasjonsprinsippet kan vi se Hans verk og handlinger.

Denne presentasjonen er essensielt en tidslinje fra det første århundre frem til i dag. [Presentasjonen som er gitt her er del 1 av en opprinnelig større presentasjon på engelsk.]I løpet av disse tjue århundrer har Herren benyttet mange av Sine søkende til å utføre arbeidet i Sin gjenopprettelse. Disse inkluderer de tidlige apostlene som fullførte den Nytestamentlige åpenbaringen, kirkefedrene, martyrene under romerrikets forfølgelse, reformatorene i den romerske kirken, de som startet reformasjonen, mystikerne, herrnhuterne, de britiske brethren, de indre-liv kristne, de evangeliske kristne, pinsevennene, og de som er involvert i dagens Herrens gjenopprettelse. Noen av de mer prominente personene i disse kategoriene er indikert på tidslinjen, med etterfølgende korte beskrivelse av Herrens verk gjennom dem og i dem.

1 De tidlige apostlene

Matteus

Også kalt Levi, og i Markus 2:14, sønn av Alfeus. Formelt en skatteinnkrever, senere apostel. Skrev Matteusevangeliet ca. år 37-40. Forkynte i Judea, Etiopia og Partias, og ble martyrert i Etiopia rundt år 60.

Jakob

En bror av Herren Jesus etter kjødet (Matt. 13:55) samt av Judas (Judas 1). En eldstebror i menigheten i Jerusalem. Hadde ry for å være pilar i menigheten sammen med Peter og Johannes. Skrev trolig Jakobs brev rundt år 50.

Lukas

En hedning, sannsynlig av asiatisk gresk herkomst og lege av yrke. Fulgte Paulus på hans tjenestereiser. Skrev Lukasevangeliet i år 60 og Apostlenes Gjerninger i år 67 eller 68.

Peter

Kalte seg selv “en apostel av Jesus Kristus,” og “en slave og apostel av Jesus Kristus” i begynnelsen av sine to brev, Peters’ første og andre brev. Skrev disse brevene henholdsvis rundt år 64 og 69. Formelt var han fisker fra Galilea og var den første som ble kalt av de tolv apostlene. Hadde i henhold til den bibelske nedtegnelsen ry for å ha fått løfte fra Herren om å bli menneskefisker, for sine tre fornektelser av Herren, for sin tale på pinsedagen, og for sin forkynnelse av evangeliet til hedningene i Kornelius’ hus. Senere forkynte han i Asia og i Roma, og ble martyrert antagelig rundt år 69 - 70.

Judas

Skrev Judas’ brev rundt år 69. En bror av Herren etter kjødet og av Jakob (som skrev Jakob’s brev).

Markus

Også kalt Johannes, sønn av Maria som nevnt i menigheten i Jerusalem (Apg. 12:12), og fetter av Barnabas (Kol. 4:10). Tjente sammen med Barnabas og Paulus, og var veldig nær til Peter. Fra de tidlige dager av menigheten, har hans evangelium Markusevangeliet, skrevet rundt år 67 – 70, blitt betraktet som en overlevering av Peters muntlige presentasjon.

Paulus

Formelt kalt Saulus. Han forfulgte og bandt de som påkalte Herrens navn. Konverterte gjennom Herrens manifestasjon da han var på veg til Damaskus. Ble av Herren referert til som “et utvalgt redskap for Meg til å bære Mitt navn fram for hedninger, konger og Israels sønner” (Apg. 9:15). Utførte fire tjenestereiser, fra Jerusalem i øst til Roma i vest. Skrev Galaterbrevet (ca. år 54), Første og Andre Tessalonikerbrev (ca. år 54), Første og Andre Korinterbrev (ca. år. 59 og 60), Efeserbrevet (ca. år 64), Filipperbrevet (ca. år 64), Kolosserbrevet (ca. år 64), Brevet til Filemon (ca. år 64), Første brev til Timoteus (ca. år 65), Brevet til Titus (ca. år 65), Hebreerbrevet (ca. år 67) og til slutt Andre Timoteusbrev (ca. år 67). Fengslet under Cæsar Nero’s forfølgelser rundt år 67 og martyrert like etterpå.

Johannes

Sønn av Zebede, bror av Jakob og moren het Salome. Ble plassert i eksil på øya Patmos rundt år 90 på grunn av Guds Ord og Jesu vitnesbyrd. Mottok under den tiden åpenbaring og skrev Åpenbaringsboken. Skrev Johannesevangeliet i Efesos rundt år 90 og Johannes Første, Andre og Tredje brev rundt år 90 – 95.

2 Kirkefedrene og martyrene under romersk forfølgelse (ca. år 100 – 500)

Klement av Roma (ca. år 30 – 96)

Biskop i Roma. La frem et klart vitnesbyrd om læresetningene angående treenigheten, Kristi guddommelighet, rettferdiggjørelse av nåde og menighetens enhet.

Ignatius (år 35 – 107)

Biskop i Antiokia. Hadde stor innflytelse i den tidlige menigheten gjennom sine syv brev. Ble til slutt eskortert av gårde av romerske soldater for å bli martyrert. Erklærte til sine forfølgere, “overlat meg til villdyrene, slik at jeg ved dem kan ta del i Gud.”

Polykarp (ca. år 69 – 155)

Ble undervist av apostelen Johannes. Ble senere biskop i Smyrna. Siterte ofte vers fra Bibelen i sine skrifter. Kjempet i kampen mot vranglæren til gnostikeren Marcion, som han kalte “Satans førstefødte.” Martyrert i den høye alder av 86 år.

Irenaeus (ca. år 130 – 202)

En disippel av Polykarp og biskop i Lyon. Skrev Against Heresies og forsvarte troen mot gnostisisme og andre vranglærer. Erklærte at Kristus er den siste Adam, og at i Ham er ikke bare det som Adam mistet blitt gjenopprettet, men at Guds hensikt i mennesket er fullført. Bekreftet læren om at mennesket i Guds frelse kan bli Gud.

Hippolytus (år 160 – 235)

En elev av Irenaeus og betydelig forsvarer av læren. I hans verk Refutation of All Heresies, forsvarte han med stor kraft alle vranglærene til Sabellius. I hans andre verk The Apostolic Tradition, kjempet han for å bevare den rene tro og apostlenes lære.

Tertullian (ca. år 160 – 225)

En afrikansk kirkefader. En betydelig forsvarer av lære som brakte læresetningene til Irenaeus videre. Skrev Against Praxeas. Argumenterte for den ene essens og de tre personer i den Treenige Gud. Skilte også mellom Kristi menneskelighet og Hans guddommelighet, som senere hadde innflytelse på formuleringen av trosbekjennelsen fra Nikea. Kjempet mot gnostisisme (Markiondoktrinen) og doketisme. Forsvarte den kristne tro foran den romerske regjering.

Pantaneus (år 120 – 190)>

Grunnlegger av Aleksandriaskolen og leder for den kateketiske skolen.

Klement av Aleksandria (ca. år 155 – 215)

Født i Aten. En disippel av Pantaneus og senere en glimrende lærer i Aleksandria. Kraftfull utlegning om Kristus som ble kjød i verket Logos.

Origen (ca. år 185 – 254)

Født i Egypt. Etterfulgte Klement som leder for den kateketiske skolen i Aleksandria. En meget produktiv forfatter. Et av hans mest berømte verk er Hexpala, en utgave av det Gamle Testamentet på hebraisk, gresk, greske versjoner av Aquila, Symmakus, Septuaginta, og Teodotion, supplert med forklarende undertekster. Han så på den himmelske naturen til menigheten som bestående av alle de som i deres liv har erfart kraften av det evige evangelium. I On Prayer, argumenterte han for at bønn ikke handler om å ”begjære” men “å ta del i Guds liv.”

Atanasius (år 296 – 373)

Assisterte under utformingen av trosbekjennelsen i Nikea i 325. Ble senere biskop i Aleksandria. Kjempet mot Arian vranglæren og bekreftet Kristi guddommelighet. I sitt verk On the Incarnation of the Word of God erklærte han at “Han ble menneske slik at vi kan bli Gud.”

Kappadokialærerne

Forklarte at Treenigheten er “én essens (ousia) i tre personer (hypostases).”

Basil den Store (ca. år 329 – 379)

Biskop i Cæsarea. Var influert av monastisisme og forsvarte et enkelt levesett. Var fremragende i undervisningen til Origen og gikk imot Arianismen. Støttet læresetningene fra Nikea.

Gregor av Nyssa (ca. år 330 – 390)

En yngre bror av Basil. Biskop i Nyssa. En av de første til å skille mellom ousia (essens) og hypostasis (person) i Treenigheten.

Gregor av Nazianzus (ca. år 330 – 394)

Biskop i Konstantinopel. En stor taler. Skriftene hans som er mest verd å nevne er hans fem berømte Theological Addresses mot Arianerne.

Ambrose (år 337 – 397)

Var biskop i Milano. Døpte Augustin. Forsvarte at menigheten skal være uavhengig av staten. Erklærte at “Keiseren er i menigheten og ikke over den.”

Jerome (år 340 – 419)

Født i Italia og flyttet senere til Palestina. Viet hele sitt liv til monastisisme og oppfordret troende til å praktisere et asketisk liv. Brukte tjue år av sitt liv til å oversette Bibelen til latin, Vulgate. Hans skrev flere bind med kommentarer til det Gamle og det Nye Testamentet samt bøker om menighetshistorie.

Krysostom (år 346 – 407)

Biskop i Konstantinopel. La vekt på den kristne vandring. Hans prekener handlet mest om tolkninger av Bibelen og de dvelte ved praktiske aspekter. I sine skrifter opphøyde han monastisisme samt det å bevare jomfruelighet og ærbarhet. Ble martyrert.

Augustin (år 354 – 430)

Biskop i Hippo i Nord-Afrika. Entusiastisk for menighetens enhet. Tilbakeviste vranglæren pelagianisme. Skrev Confessions, The City of God og De Trinitate. Den siste med utlegninger om sannheten om Treenigheten, som fikk enorm innflytelse på den vestlige kristne teologi.

3 Reformatorene i den mørke middelalderen (ca. år 500 – 1500)

Benedikt av Nursia (år 480 – 550)

Som ungdom studerte han i Roma, men etter hvert kom han mer og mer til å avsky det forfalne livet i byen og dro seg tilbake for å leve som eremitt i en hule. Han etablerte tolv små munkeklostersamfunn og komponerte sine munkeregler. Æret som “patriarken av vestens munkevesen.”

Paulikanerne

En gruppe av troende i Lilleasia og Armenia som påstod seg å være de åndelige etterkommere av den apostoliske menighet, og på denne måten skilte de seg ut fra den Romakirken. De fulgte Herren ved å holde seg til apostlenes lære og bibelske læresetninger. De bevarte med iver og videreførte essensen av det Nye Testamentet. Hovedfigurer innbefattet Silvanus (år 630 – 684) og Sergius (år 765 – 835).

Bogomilene

På midten av 700-tallet flyttet et antall av troende til Konstantinopel. På 900-tallet fantes troende som flyttet vestover til Bulgaria. Disse immigrantene ledet mange til omvendelse og etablerte menigheter. En av de ledende skikkelsene var Basil (år 1070 – 1119), som var utrøttelig i sin forkynnelse og undervisning. Han forsvarte det å arbeide med sine hender og ikke ta noe fra hedningene. Han tjente til livets opphold gjennom å praktisere som lege. Ble martyrert.

Albigenserne

Samling av troende som levde i det sørlige Frankrike. De etablerte sin egen forsamling i uoverensstemmelse med den Romerske kirke. De forsvarte et enkelt og fromt levesett. Den mest fremstående blant dem var Pierre de Brueys, som gjennom sine tjue år med reising og forkynnelse førte skarer av overtroiske tilbake til Bibelens undervisning og gjenopprettet sannheten om tro og dåp. Ble martyrert i år 1126.

Waldenserne

Samlinger av troende som ble rapportert å ha flyttet fra Italia til dalførene i Alpene på apostelen Paulus’ tid. De holdt seg til innholdet i den apostoliske menighet. De betraktet Bibelen for å være den sammenbindende standard både for de troendes læresetninger og menighetens orden. En velkjent skikkelse var Peter Waldo (år 1140 – 1217), som gjenopprettet praksisen med å sende troende to-og-to ut for å forkynne evangeliet og oversatte også Bibelen til det romerske dialektspråk. Hans mange år med slit i Böhmen resulterte i en vekkelse. Tallrike var de som fulgte, de fleste ga seg til å reise ut og forkynne. De dro til Frankrike, Italia, Tyskland, Østerrike, Sveits og Böhmen.

Frans av Assisi (år 1182 – 1226)

Var opprinnelig sønn av en rik mann. Solgte alle sine eiendeler og gav dem til de fattige. Praktiserte et liv i frivillig fattigdom og gjenopprettet praksisen med frivillig fattigdom. Etablerte Fransiskanerordenen for evangeliseringsarbeid.

Tomas Aquinas (år 1225 – 1274)

Lærd og skolert samt produktiv forfatter. Den fremste skolastiker i middelalderen. Hans Summa Theologica er rangert som den største prestasjon innenfor teologisk systematisering i middelalderen.

John Wycliff (år 1329 – 1384)

En eminent skikkelse blant reformatorene kjent som “lollardene” i England. I hans verk The Kingdom of God, viste han at “Jesu Kristi evangelium er den eneste sanne kilde til sann religion,” og at “kun Bibelen alene er sannhet.” Han mente at kun de som retter seg etter Bibelen har kraft. Han forsvarte at troende kan ha direkte fellesskap med Gud, og fornektet dermed den eksklusive myndigheten som nikolaittene hadde. Han oversatte Bibelen til engelsk, organiserte grupper av reisende forkynnere for å spre Bibelens lære over hele England.

Jerome av Praha (ca. år 1371 – 1416)

En utenlandsk student som lyttet til og ble influert av Wycliff i England. Han returnerte til Praha for å undervise at alle som søker frelse må komme tilbake til undervisningen i evangeliet og talte at Romakirken hadde falt bort fra Kristi lære. Martyrert.

Jan Hus (år 1373 – 1415)

Ble influert av Jerome fra Praha til å formane at frelse er ved nåde gjennom tro uten lovgjerninger, og at mennesket ikke kan aksepteres av Gud uten et gudelig liv. Ble martyrert. Han uttalte før sin henrettelse, “Velsignet er dere når menneskene hater dere…en god, nei, de beste hilsninger… Kristi soldater har mottatt livets krone.”

Brethren of the Common Life

Grunnlagt av Gerard Groote (år 1340 – 1384) og Jan van Ruysbroeck (år 1293 – 1381) i Holland. Selv om han var født inn i en rik familie, var Groote dypt underlagt klosterliv og mystisisme og oppga senere alt for å grunnlegge the Monastry of the Common Life. Var engasjert i evangeliseringsarbeid. Etablerte et nettverk av skoler for resolutt fattig ungdom for å gi dem åndelig utdannelse, og tilbød en sunn utdannelse basert på Bibelen for samfunnet på den tiden. Thomas a Kempis, forfatter av Imitation of Christ, og Erasmus var også elever fra skolene. Trykket Bibelen og publiserte en hymnebok. Betydde svært mye for reformasjonen.

Thomas a Kempis (år 1380 – 1471)

Man antar at han er forfatteren av Imitation of Christ som er en klassiker innen mystisismen. Betraktet bønnelivet som eneste veien til vekst i liv. Integrert i fellesskap med Gud inn i det praktiske liv. Hjalp troende til å undersøke om de virkelig kjente korsets vei.

Erasmus (ca. år 1466 – 1536)

Publiserte det greske Testamentet med en ny latinsk oversettelse fulgt av notater og omskrivninger, og ga på den måten troende tilgang til den guddommelige åpenbaring og til Kristi og apostlenes lære. Ga et støt til de reformatoriske tidevannsbølger i Romakirken.

De forente brethren

Tok på nytt opp prinsippet om at menigheten måtte komme tilbake til den første kristne menighet. La et trykk på hellighetsliv som undervist av Kristus og apostlene og vist i Bibelen. Forfektet at “han som samlet mye hadde ikke noe for mye, og han som samlet lite hadde ikke for lite.” Var produktiv i skrifter og hymner. La vekt på sannhet, utdannelse, spesielt sannheten om frelse ved tro. En frontfigur var Lukas av Praha (år ? – 1528).

4 Reformasjonen

Martin Luther (år 1483 – 1546)

Gjenopprettet sannheten om rettferdiggjørelse av tro og ga verden en åpen Bibel. Hans tidlige forfatterskap ble skrevet i Brethren of the Common Life’s ånd, og viste at frelse oppnås ved en direkte adgang til Gud gjennom tro i Kristus og lydighet til Hans Ord. Holdt seg til Bibelens sannhet. Han oversatte Bibelen til tysk.

Ulrich Zwingli (år 1484 – 1531)

En leder for reformasjonen i Sveits. Tolket det Nye Testamentet bok for bok. Han betraktet Bibelen for å være det eneste bindende prinsipp. Han skrev sekstisyv korte essayer om frelse ved tro. Han fornektet overtroen i katolisismen men forble uklar vedrørende sannheten om dåpen.

Kaspar von Schwenckfeld (år 1489 – 1561)

Den sentrale skikkelse i reformasjonen i Schlesien. Trodde på hele Bibelens guddommelige inspirasjon. Erklærte sannheten om at frelse er en organisk prosess samt at den korsfestede, oppstandne, og herliggjorte Gudmannen er en livgivende Ånd. Han bekreftet at alle troende er et korporativt presteskap. Han betraktet spørsmålet om å være utvalgt som noe som ikke er ved menneskets vilje men basert på drivkraften, åpenbaringen og manifestasjonen til Ånden.

Jacques Le Fevre (år 1455 – 1536)

En hovedperson i reformasjonens bevegelse i Frankrike og Sveits på begynnelsen av 1500-tallet. Oversatte det Nye Testamentet og salmene til fransk. Ledet mennesker til Bibelen. Underviste rett ut: “Det er Gud alene som, ved Sin nåde, gjennom tro, rettferdiggjør til evig liv.”

Guillavme Farel (år 1489 – 1565)

En ledende skikkelse i reformasjonsbevegelsen i Sveits. Erfarte frelse ved tro i Guds Sønn samt tilstrekkeligheten ved Hans forsonende verk. Erkjente at frelsen ikke kommer av gjerninger men fra Guds nåde. Arbeidet med brennende iver i den fransktalende delen av Sveits (spesielt i Geneve) og vant til slutt Jean Calvin.

Jean Calvin (år 1509 – 1564)

Han skrev The Institutes of the Christian Religion, som gir den mest skikkelige organisering og klareste systematisering av den kristne tro og det kristne liv blant alle verkene fra reformasjonstiden. Han utviklet og utla sannheten om at rettferdiggjørelse ved tro og dåp representerer beviset for Guds løfte. Han la vekt på sannhetene vedrørende Guds herlighet, de troendes utvelgelse, frelsesvisshet, troendes anstrengelse for å søke Guds vilje som målet for Guds kall. Skrev manuskripter over Bibelen og var en av de mest volumiøse forfattere under reformasjonen. Han forsvarte sannheten vedrørende de eldstes lederskap i menigheten, som ble fulgt opp av de skotske reformatorene og som ble opprinnelsen til den Presbyterianske kirke.

Anabaptistene

Samling av tyske brødre som forkynte sannheten om rettferdiggjørelse ved tro. De så feilen vedrørende barnedåp og underviste at mennesket skal døpes først etter at han har forstått at rettferdiggjørelse er av tro. Gjenopprettet fellesskapet med Herren i ånden mot frustrasjonene i de religiøse formaliteter og verdslighet. Mange hymner ble skrevet i fengsler, og de uttrykte i høyeste grad erfaringen av å lide for Herren samt kjærligheten til Ham.

Menno Simon (år 1492 – 1559)

En av de viktigste lærerne blant anabaptistene. Han studerte Bibelen flittig og reiste utstrakt i Holland for å besøke de straffeforfulgte og for å bygge opp møter. Etterfølgerne hans ble mennonittene, som innså feilen med hierarki og gjenopprettet det å tiltale hverandre som brødre. Noen av dem dro til Russland for å forkynne evangeliet.

William Tyndale (år 1494 – 1536)

Oversatte Bibelen til engelsk. Oversettelsen nådde store områder. Ble martyrert.

Puritanerne

Ble reist opp som et resultat av kalvinistisk innflytelse. Holdt Bibelen for å være den fundamentale myndighet. De tilbakeviste nikolaittenes lære samt avgudsdyrkelse. Bestemte seg for å etablere en menighet i henhold til Bibelen. Ble forfulgt og tok tilflukt i Holland. De grunnla The Congrational Church i år 1616. Seilte med Mayflower til Amerika i 1620 og la et grunnlag der som har vart helt frem til i dag.

George Fox (år 1624 – 1691)

En leder for kvekerne (vennesamfundet). Forfulgte den virkelige åndelige erfaring. Han så at de troende kan motta direkte opplysning fra Herren. Trodde på den direkte inspirasjon fra den Hellige Ånd. Ledet møter for det meste på den måten at man respekterte den Hellige Ånds frie virke.

John Bunyan (år 1628 – 1688)

En puritaner som var eksepsjonelt begavet til å gi prekener. Han skrev boken En pilgrims vandring [eng. Pilgrim’s Progress], som sannsynligvis, bortsett fra Bibelen, er mer lest enn noen annen bok. Nesten åtti prosent av dialogene i boken kommer fra direkte sitat eller tilpasninger fra Bibelen. Han ble martyrert.

J. Spener (år 1635 – 1705)

En forgrunnsfigur blant pietistene i den reformerte kirke. Han innså i sin tid at det Lutherske kirkesamfunn hadde falt inn i en slags formalisert religion som var full av menneskelige meninger. Han var forkjemper for å returnere til undervisningen i 1 Korinter 14. Lærte folk å forkaste de tradisjonelle formaliteter og til å følge den Hellige Ånds ledelse.

Gottfried Arnold (år 1666 – 1714)

Var en venn av Spener. Skrev bøker om menighetsspørsmål, og så det slik at menigheten på den tiden hadde avveket fra sannheten og at den måtte gå tilbake til den skikkelige grunnen som åpenbart i det Nye Testamentet. Vekket til live håpet om separasjon fra verden og fellesskap med alle hellige.

5 Mystikerne

Jean de Labadie (år 1610 – 1674)

Studerte det Nye Testamentet flittig. Han mente at restitueringen av menigheten består av tilbakevendelse til mønsteret av det aller første menighetslivet og at møter bør ledes i henhold til prinsippet som vist i 1 Korinter 14. Han holdt fast ved at evangeliet er den eneste regel for tro og fromhet, at kraft for utvendig reform og et gudelig levesett ligger i et innvendig liv av nært fellesskap med Gud. Han skrev instruksjoner vedrørende bønn og meditasjon. Han viste at kun et fellesskap av de som virkelig er født på nytt kan betraktes å være den virkelige menighet. En menighet der alle, gjennom den Hellige Ånd, er knyttet sammen i én Kropp og der alle lemmene i forsamlingen er ledet ved Kristi Ånd.

Miguel de Molinos (år 1640 – 1697)

Skrev Spiritual Guide, som lærte mennesker å fornekte seg selv og dø med Kristus. Boken fikk innflytelse på mange mennesker på den tiden.

Madame Guyon (år 1648 – 1717)

Hun erfarte korset gjennom hele sitt liv, der hun ble renset gjennom Guds beskjæring og kvisting. Hennes bøker A Short, Easy Method of Prayer og Sweet Smelling Myrrh er veldig nyttig for utviklingen av de helliges åndelige liv. Hun hadde dyp kunnskap om foreningen mellom Guds vilje og selvfornektelsen.

Father Fenelon (år 1651 – 1715)

Han arbeidet sammen med Madame Guyon. Veldig villig til å lide for Herren. Frigjorde mange åndelige åpenbaringer.

Brother Lawrence (år 1605 – 1691)

Skrev The Practice of the Presence of God, en klassiker innen mystisismen, som la vekt på erfaringen av Guds nærhet i liv og arbeid.

William Law (år 1686 – 1761)

Forbedret mystisismens lære og gjorde den praktisk. Hans avhandling A Serious Call to a Devout and Holy Life, hadde stor innflytelse på livene til John Wesley og George Whitefield.

6 Herrnhuterne (Mähren brødrene, eng. the moravian brothers)

Zinzendorf (år 1700 – 1760)

Han var opprinnelig en aristokrat. Faren hans var en god venn av Spener. Han var dypt berørt av pietistene. Han åpnet opp sitt gods for Herrens sak for å motta alle slags forfulgte troende. Han viet seg også til arbeid med åndelig veiledning. Gjennom ham ble herrnhuterne reist opp. De var den første gruppe av brødre som reiste ut over hele verden for å evangelisere. Åttifem prosent av dem ble misjonærer i utlandet.

John Wesley (år 1703 – 1791)

Ble frelst og så sannheten rettferdiggjørelse ved tro gjennom herrnhuterne. Han ble også dyptgående influert av mystikerne Madame Guyon og William Law. Videre gjenopprettet han sannheten om helliggjørelse, og innså at mennesket ikke bare er rettferdiggjort ved tro, men blir også helliggjort ved tro. Startet møter i Oxford i 1729 med hensikt å diskutere frelse av sjeler og leve til Guds herlighet. Senere grunnla han Metodistkirken.

Charles Wesley (år 1707 – 1771)

Han arbeidet med sin bror John Wesley. Som en mester-hymneskriver, produserte han mer enn seks tusen i antall. De fleste hymnene hadde en høy åndelig verdi og inneholder utlegninger over de viktigste læresetningene i Bibelen og uttrykker tilbedelse og de indre erfaringer av ånden som gir ytringer til lengten og prisning av hjerter berørt av Guds Ånd.

George Whitefield (år 1714 – 1770)

Han begynte å holde utendørsmøter sammen med Wesley-brødrene og brakte mennesker til Herren på denne måten. Senere arbeidet han for det meste i Amerika. Gjenopprettet nådens evangelium. Forsvarte en mottagelse av Kristi fred ved tro og et liv av glad innvielse som et resultat av frelsning. Han sa en gang, “La Kristi navn alene være opphøyet.”

7 De britiske brethren

De britiske Brethren

De gjenopprettet de to tingene om det himmelske kallet av menigheten og menighetens enhet. De så feilen med organiserte kirkesamfunn. De innså at det finnes bare én Kristi Kropp, at menigheten ikke skal etableres basert på menneskelige synspunkter, men må være under direkte ledelse av den Hellige Ånd. Brethren var de mest prominente fortolkere av de forskjellige typene (eng. types) eller bildene i det Gamle Testamentet. De gjorde et klart skille mellom de bibelske profetiene vedrørende jødene og de som gjaldt menigheten. De utga en mengde publikasjoner. Helt frem til i dag rangerer deres teologi som den fremste innen kristenheten.

Anthony Norris Groves (år 1795 – 1853)

Startet møtene til Brethren. Han så feilen ved kirkesamfunnenes ordinasjon. Forkynte evangeliet i Midt-Østen og India.

John Nelson Darby (år 1800 – 1882)

Publiserte The Nature and the Unity of the Church of Christ, som var den første blant tusener av bøker som ble publisert av Brethren. Var sakkyndig både i hebraisk og gresk. Oversatte Bibelen til tysk, fransk og engelsk. Hans Synopsis of the Bible, er autoriteten i dens kategori. Forkynte evangeliet vidt omkring for Herrens sak. Han forble ugift hele sitt liv. Han sa, “Kristus er mitt livs unike mål; for til meg å leve er Kristus.” Han sa også, “Det er tre ting jeg ofte tenker over. For det første at Gud er min Far og jeg er Hans gave til Hans elskede Sønn. For det andre, Kristus er min rettferdighet. For det tredje, Kristus er hensikten med mitt liv i dag og min glede i evigheten.”

John Giffrod Bellett (år 1795 - ?)

En klassekamerat av Darby ved Trinity College i Dublin. Han så feilen med nikolaittenes lære. Gjenopprettet møtene for gjensidig fellesskap og åndelig oppøvelse blant de troende.

George Muller (år 1805 – 1898)

Lærte mange utmerkede lekser vedrørende bønn og vedrørende tro på Guds Ord. Etablerte et hjem for foreldreløse barn og levde i tro i forhold til finansielle behov. Gjenopprettet sannheten vedrørende å gjøre krav på Guds løfter gjennom bønn og vitnesbyrdet å leve i tro. I løpet av sitt liv opplevde han bønnesvar millioner av ganger.

C. H. Mackintosh (år 1820 – 1896)

Skrev Notes on the Pentateuch, som er autoriteten i dens kategori. Gjenopprettet den skikkelige kunnskapen om typene (eng. types).

William Kelly (år 1821 – 1906)

Darby’s undervisning og praksis ble på beste måte forklart og anvendt gjennom Kelly. Ble beskrevet av Spurgeon som en av de beste teologer blant Brethren og en som hadde et sinn som var like stort som universet.

Robert Govett (år 1813 – 1901)

Han så dette med den kristnes belønning. Oppdaget at selv om det er sant at mennesket er frelst ved tro, blir han belønnet i henhold til sine gjerninger framfor Gud. Frelsen er et spørsmål om liv, mens belønning er et spørsmål om levesett. Gjenopprettet to avgjørende viktige sannheter. For det første at det er mulig for kristne å bli ekskludert fra millennium kongedømmet. Av den grunn må en troende være trofast og arbeidsom. For det andre, ikke alle de troende vil bli bortrykket før den store trengselstiden. Kun de overvinnende og trofaste troende vil delta i denne tidlige bortrykkelse.

G. H. Pember (år 1703 – 1791)

Hans verk, Great Prophecies, Earths Earliest Ages, samt Two Babylons er anerkjent som usedvanlige fortolkninger av Bibelen.

David Morrison Panton (år 1810 – 1883)

Publiserte et magasin ved navn Dawn. Dette er en autoritet når det gjelder studiet av typer og profetier.

Andrew Miller (år 1810 – 1883)

Skrev boken Church History, som er den mest bibelske blant mange i samme kategori.

George Cutting

Skrev Safety, Certainty and Enjoyment, som forklarer mennesker at de kan ha frelsesvisshet, gjenoppretter dermed dette med frelsesvisshet. Ble ledet til en full gjenopprettelse av sannheten vedrørende evangeliet.

8 De evangeliske kristne

William Carey (år 1761 – 1834)

Var influert av mystikk-skriftene til William Law. Trodde på det at mennesket har ansvar og evne til å motta evangeliet. Skrev An Enquiry into the Obligations of Christians to use Means for the Conversion of the Heathens. Grunnla The Particular Baptist Society for Propagating the Gospel Among the Heathen. Evangeliserte i India i så lenge som førti år. Oversatte Bibelen til flere indiske dialekter. Brakte evangelie-atmosfæren både til India og til Storbritannia.

David Livingstone (år 1813 – 1873)

Dedikerte hele sitt liv til evangeliseringsarbeid i Afrika.

Charles Finney (år 1792 – 1875)

Han var et kar som Den store Amerikanske Vekkelse ble brakt frem gjennom på 1800-tallet. Han så at vekkelse er kristnes gjenopprettelse av deres første kjærlighet og synderes omvendelse fra tidligere tilstand. Vekket opp og korrigerte menigheter som var falt tilbake til tidligere synder, til å vende seg om til de ting som har med Gud å gjøre. Mente at Guds måte å bøye syndere på er ved fornyelse og forstørrelse av Kristi bilde i Hans troende og ved å fremvise herligheten ved vitnesbyrd i deres levesett.

Hudson Taylor (år 1832 – 1905)

Skrev Union and Communion, som taler om noen virkelig dype erfaringer av Kristus. Gjenopprettet sannheten vedrørende forening og samvær med Kristus. Grunnla China Inland Mission, og bidro enormt til evangeliseringsarbeidet i Kina.

C. H. Spurgeon (år 1834 – 1892)

Britisk baptist pastor. Var influert av verkene til puritanerne. Han etterlyste en oppbyggelse av menigheten på nytestamentlige prinsipper. Svært begavet forkynner. Hans kone distribuerte bøkene hans til fattige forkynnere overalt så de kunne motta åndelig forsyning.

D. L. Moody (år 1837 – 1899)

En stor evangelist. Praktiserte forkynnelse av evangeliet til minst én person hver dag. Reiste til store byer i Storbritannia og Amerika. Vektla sterkt behovet for bønn. Strevde etter å bli en som var fullstendig og absolutt underdanig til Gud. Reiste millioner av kilometer i løpet av hele sitt liv og forkynte til mer enn hundre millioner mennesker, og bad personlig for syvhundre og femti tusen syndere.

A. B. Simpson (år 1843 – 1919)

Verdsatte en tilbakevending til erfaringen av å leve ved tro slik som i den apostoliske tiden. Erfarte forsoning med Gud gjennom Herren Jesus, å bli fylt med den Hellige Ånd gjennom fullstendig innvielse, og et liv i å fullstendig stole på Gud. Oppdaget også sannheten om guddommelig helbredelse og erfarte det, men vektla ikke selve helbredelsen men oppstandelseslivet som overvinner kjødets skrøpeligheter. Underviste at man kan triumfere over sykdom gjennom å kjenne Kristus som Den mektige og Forløseren.

9 De pinsekristne

I 1909 i Los Angeles i USA erfarte et antall sorte troende på Azuzagaten dåpen i den Hellige Ånd, og gjenopprettet dermed pinsendagens erfaring som ledet til den moderne pinsebevegelse.

10 De indre-liv kristne

Robert Pearsall Smith (år 1827 - ?)

Gjenopprettet sannheten vedrørende helliggjørelse ved innvielse. Han så at helliggjørelse ikke kommer av bare tro, men også av innvielse. Han forkynte ettertrykkelig at mennesket blir helliggjort ikke bare ved tro, men ved innvielse gjennom tro.

Fru Hannah Smith (år 1832 - ?)

Skrev The Christian’s Secret of Happy Life.

Andrew Murray (år 1828 – 1917)

Skrev Abide in Christ, The Spirit of Christ samt The Holy of Holies, som hovedsakelig taler om bønnens arbeid, helliggjørelsens virkelighet og behovet for den Hellige Ånd. Gjenopprettet kunnskapen og erfaringen av Kristus som Ånden. Fortsatte sannhetslinjen vedrørende selvfornektelse som forkynt av slike som Madame Guyon. Arbeidet med Evan Hopkins i England og andre for å lede konferanser i Tyskland, England, og andre steder, som var begynnelsen på det som er kjent som the Keswick Conventions.

Jessie Penn Lewis (år 1861 – 1927)

Leste skriftene til Madame Guyon mens hun var syk og sengeliggende og ble reist opp av Herren for å forkynne sannheten om korset. Kunngjorde sannheten om at korset er det sentrale i Guds verk og fundamentet i alle åndelige ting. Hun så hvordan det gamle mennesket håndteres med korset. Gjenopprettet sannheten vedrørende åndelig krigføring. Innså at Guds rike handler om at mennesket vinner grunn for Gud gjennom åndelig krigføring. Skrev i samarbeid med Evan Roberts boken War on the Saints.

Evan Roberts (år 1878 – 1951)

Gjenopprettet sannheten om Guds rike og frembrakte den store walisiske vekkelse. Underviste at den Hellige Ånds vekkelsesarbeide bringes inn gjennom en gruppe av mennesker som er bøyd og underkastet. Han begynte også å forstå arbeidet til de onde ånder.

T. Austin Sparks (år 1888 – 1971)

Publiserte The Overcomer Magazine. Han så at oppstandelse er liv som går inn i død, passerer gjennom død og kommer ut av død; det er noe som død ikke kan svelge. Han så også sannhetene vedrørende menighetsliv og Kristi Kropp.

M. E. Barber (år 1866 – 1929)

En tidligere anglikansk misjonær som ble sendt til kina for evangeliseringsarbeid. Hun forlot senere kirkesamfunnet sitt og besvarte Herrens kall om å være et godt frø som skulle bli sådd i kina. Hun endret naturen til den tidligere evangeliseringsbevegelsen i Kina til søking etter erfaring av åndelig liv. Var betydelig kjent med arbeidene til brethren og de indre-liv kristne. Hun hadde veldig dyptgående åndelig erfaring og var den åndelige lærer som Watchman Nee mottok mest hjelp fra. Da hun forlot verden, etterlot hun seg ikke stort mer enn en Bibel, som hun ga til Watchman Nee.

11 Dagens Herrens gjenopprettelse

Watchman Nee (år 1903 – 1972)

Reist opp av Herren i Kina på begynnelsen av 1900-tallet. Han åpnet opp Herrens gjenopprettelsesarbeid i dagens tidsalder. Arvet kremen av gjenopprettelse gjennom alle århundre. Han avdekket fullt ut Bibelens sentrale åpenbaring i aspektene av frelse, menigheten, Kristus som liv og Kristi Kropp. Han ledet de hellige til å utføre den guddommelige åpenbaring. Han reiste opp mer enn fire hundre menigheter i Kina. Ble senere fengslet for Herrens sak og ble martyrert. Rikdommene i hans tjeneste har spredt seg til mange land gjennom publikasjoner. Dette har hatt en dyptgående innflytelse både i Kina og i utlandet.

Witness Lee (år 1905 – 1997)

En medarbeider av Watchman Nee. Han fortsatte tjenesten som Watchman Nee mottok fra Herren og utviklet den videre. Han frigjorde den høye åpenbaringen i Bibelen vedrørende Guds evige økonomi. Presenterte det endelige målet i Guds økonomi, som er at Gud ble menneske slik at mennesket kan bli Gud i liv og natur men ikke i guddommen for å konstituere Kristi Kropp for å fullende det Nye Jerusalem, den universelle inkorporasjon av guddommelighet forenet og sammenblandet med menneskelighet. Han brakte dagens gjenopprettelse til den høye topp i den guddommelige åpenbaring. Han reiste opp mer enn to tusen menigheter på seks kontinent.